INTERVJUER/REPORTASJER

Aldri en mastittbehandling uten speneprøve

I Folldal tas det ikke bare speneprøver før sinttidsbehandling, men også ved alle mastittbehandlinger i laktasjonen. Bøndene ser at denne rutinen er viktig for å følge med på jurhelsa i besetningen.

Tekst og foto:

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Ane Odden (til venstre) og Aina Kveberg ved Folldal Veterinærkontor er opptatt av å skape forståelse for at celler ikke er det samme som akutt mastitt. Nå er det kun unntaksvis at milde mastitter der celletall er eneste symptom antibiotikabehandles.

Selv om de offisielle terapianbefalingene er klare på at det bør tas enkeltspeneprøver for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse i forbindelse med all mastittbehandling, er det varierende i hvor stor grad dette blir fulgt opp i praksis. Buskap fikk tips om at Folldal Veterinærkontor har orden på sakene. På spørsmål om hvordan de har fått gjennomført at det alltid tas speneprøve før mastittbehanding svarer veterinær Aina Kveberg at de, med bakgrunn i anbefalingene, bare bestemte seg for dette for ti år siden. Veterinærkollega Ane Odden legger til at de har trodd at alle gjorde dette.

Sintidsbehandling er effektiv

For å vurdere om ei celletallsku skal sintidsbehandles er det nødvendig med speneprøve. Den bakteriologiske dyrkingen gir svar på om det er bakterier i juret som tilsier behandling eller ikke. Under halvparten av kyrne det tas speneprøver av blir behandlet. Aina og Ane forteller at systematisk bruk av speneprøver av aktuelle kyr før avsining har ført til at det er langt færre mastittbehandlinger i laktasjonen. Akutte mastitter blir alltid behandlet, men milde mastitter der det bare er forhøyet celletall, behandles bare unntaksvis. I de fleste tilfellene avsines kjertelen. I de få tilfellene det behandles er det snakk om brannslokking for eksempel for å unngå at elitemelktillegget ryker. Særlig på små fjøs vil ei ku med høyt celletall ha sterk påvirkning på besetningscelletallet.

Følge med på jurhelsa

Aina og Ane forklarer at når det alltid tas speneprøver i forbindelse med mastitt får de en oversikt over hvilke bakterier som er på ferde i fjøset. Er det jurpatogener eller miljøbakterier? Er det noen utvikling i bakteriefloraen? Er det noe antibiotikaresistens? Hvis det skulle oppstå et jurhelseproblem i besetningen er grunnlaget mye bedre for å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn. Folldalsveterinærene har avtaler med en del bønder om faste besøk, og før et slikt besøk går de alltid inn og sjekker om det foreligger nye svar på speneprøver. Noen av bøndene tar selv speneprøver ved mildere mastitter i laktasjonen og ringer veterinærene når prøvesvaret foreligger for å diskutere om behandling er aktuelt.

Økonomi

Aina sier det usikker økonomi ved behandling av mastitt i laktasjonen. Tidligere beregninger har vist at ei mastittbehandling koster bonden ca. 5 000 kroner, trolig er dette langt høyere i dag. Hvis det er akutt mastitt må den behandles, men ved mildere tilfeller tror hun det som regel vil være mer lønnsomt for bonden å sine av kjertelen. I mange tilfeller vil milde mastitter lege seg selv. Erfaringen er at avdråtten blir like bra med tre kjertler.

«følger anbefalingene i Godt jur»

Veldig sjelden problem med forurensning av prøvene

Men det tidligere var noen speneprøver som ble avvist på grunn av forurensning, er dette svært sjelden nå enten det er veterinærene eller bøndene selv som har tatt prøvene. Aina og Ane tror at ubrutt kjølekjede etter at det ble innsending med tankbilen er en viktig forklaring i tillegg til at bøndene har fått rutine på prøvetakingen. Etter uttak er anbefalingen å legge esken i fryseren til tankbilen kommer.

Sånn gjør vi det

Aina og Ane ved Folldal Veterinærkontor følger anbefalingene i Godt jur og ser at det gir bedre jurhelse, færre behandlinger og redusert antibiotikabruk. De synes dette med uttak av speneprøver før mastittbehandling ikke er noe å diskutere. Det er så enkelt som: «Sånn gjør vi det bare».

Bøndene er fornøyd

Torgeir Dalen synes det er lettvint å ta speneprøver. Alle «cellekyr» tar han speneprøve av før avsining. En del tilfeller av mastitt sist vinter tilskriver han innflytting i nytt fjøs og en del nye dyr. Han har celletallsmåler på roboten som brukes – men med måte! Kyr med høyt celletall settes på hyppig utmelking, og da har det som regel normalisert seg i løpet av 3-4 dager. Hvis ikke avsines kjertelen.

Uttak av speneprøver

Jørgen Husom foretrekker å legge fra seg esken med prøveglass på en krakk. Andre praktiserer et glass mellom hver finger på ene hånda.

Hvis juret er møkkete må det vaskes og tørkes. Er det tørt der det tilstrekkelig å rengjøre med spritserviett (eller rødsprit og bomull). Rengjør spenene lengst bort først. Viktig at spenen er tørr før prøven tas.

Start uttaket av med spenene nærmest deg og melk ut noen milliliter før glasset fylles (maks ¾ fullt).

Når bør du ta speneprøver

Når prøvene er tatt og rekvisisjonen er fylt ut er det bare å legge esken i fryseren til dagen tankbilen kommer

Ved all antibiotikabehandling
Ved synlige symptomer
Før avsining av celletalskyr > 100 000 i geometrisk middel siste tre veiinger